Vi tar bilder som aldri før med mobiler, minikameraer og med store speilreflekskameraer, men svært mange vet ikke hva som foregår på innsiden av kameraet eller hvordan det egentlig fungerer.
Digitalt kontra analogt
Aller først er det forskjell på konvensjonelle og digitale kameraer. De gode, gammeldagse analoge kameraene trenger film for å kunne fungere, og denne filmen er egentlig ikke noe annet en remse med plast som er dekket med lyssensitive kjemikalier. Når man trykker på avløseren i et analogt kamera, slippes lys inn i kamerahuset og gjennom linsen, som setter i gang en reaksjon på filmens overflate. På denne måten blir det man tar bilde av lagret. Når filmen så skal fremkalles, benyttes andre kjemikalier for å få frem de lagrede bildene, som siden kan skrives ut i store eller små versjoner. Denne typen fotografi involverer litt prakk med å få tak i film og å få bildene fremkalt, og dette er nok mye av grunnen til at digitalfotografi har blitt så populært.
Forskjellen ligger på innsiden
Når det kommer til digitale kameraer, ligner disse utseendemessig svært mye på de tradisjonelle analoge kameraene. I likhet med et analogt kamera 
vil man, når du trykker på avløserknappen, åpne for å slippe lys inn gjennom linsen, men etter dette steget forandrer alt seg. I stedet for at lyset påvirker kjemikaliene på filmen vil helt spesielt elektronisk utstyr fange opp lysstrålene og omgjøre disse til elektriske signaler. I det lyset treffer sensor-chipen vil bildet brytes opp i millioner av små piksler, som lagres som et nummer etter at sensoren har målt farge og lysstyrke i hver piksel. Til slutt sitter man da igjen med en lang rekke av numre som blir omgjort til et bilde igjen når de leses av et programvare.
Det faktum at digitale kameraer komprimerer bildene i disse tallrekkene gjør at man har muligheten til å lagre utrolig mange bilder på liten plass, noe som selvsagt også gjør det lettere å knipse bilder uten å måtte tenke over om man har plass, eller om det er nok film igjen.
